De siste ukene har jeg vært med på et litt større prosjekt, å rette opp akslene mellom giret og motoren.
Planleggingen gikk ut på å se hvor stort sidelengs gap det måtte være i buetannskoblingene (det var to av de, og disse hadde ikke de samme toleransene som flenskoblingene som utgjorde de andre koblingene mellom akslene) for at gasspakkboksen i veggen mellom pumperom og motorrom skulle få plass ved siden av en tank, slik at det ikke trengtes å gjøres noe med tanken.
Det startet med at giret måtte rettes opp i forhold til en aksel fra propellen. Den stod allerede på riktig plass. Dette ble gjort ved at dt ble sveiset opp braketter på sidene av giret (ikke foran og bak altså) med gjenget m12 hull i. I hullene ble det satt i 100 mm lange m12 bolter. I tillegg var det m12 hull i giret nedover, så her ble det satt bolter sprayet med kobber spray for at det ikke skulle sette seg helt fast. Mellom boltene, som stakk ned under giret, og fundamentet, var det noen runde brikker, med kobberspray, for at ikke boltene skulle gnage i fundamentet og lage merker når de ble skrudd ned.
Når selve giret skulle rettes opp, sjekket man gap (om det er ulikt mellomrom mellom akslingene på motsatt side) og sag (forskyving av akslene). Først var det å sjekke gap og sag oppe og nede. Da skrudde man på boltene i giret ned på brikkene på fundamentet for å løfte hele giret. Man sjekket gapet med shims som ble puttet i mellomrommet mellom akslene med en bladsøker oppe og nede, for å sjekke forskjellen, saget med rettholdt som ble lagt over akslene, rett på den øverste, og sjekket eventuell forsyving med bladsøker.
Sideveis ble det sjekket forskjeller på samme måte som oppe og nede. selve dyttingen på giret ble gjort ved at bolter i hullene i brakettene ble skrudd på slik at de dyttet på giret slik at den flyttet seg sideveis. På gap ble kun de to bakerste boltene skrudd på, mens på seg ble alle fire boltene skrudd på. Dette gjaldt både sideveis, og høydemessig.
Toleransene for hvor rett det skulle stå var 0.5 mm gap og 0.8 mm på sag på flenskoblingene, men altså ikke på buetannskoblingene.
Men det var ikke nok at giret stod rett i forhold til akslingene, den måte stå på en slik måte at akslingene lå riktig i lagerene. Dette ble sjekket ved å løfte akslingene i lagrene med en hydraulisk jekk, med en vekt under. En klokke sjekket hvor mye jekket løftet akslingene, fordi den skulle løftes så og så mye for hver gang man leste av vekta. Først ble den løftet 0.1 mm, deretter 0.2 osv helt til 1,0 derfra var det 0.5 mm mellom hver gang man leste av vekta. Dette fortsatte til 6 mm, før man gjorde det samme nedover også. Avlesningene ble gradvis større og mindre når man tok ned igjen, noe som skulle resultere i en kurve når man la det inn i et program. Dersom kurven var som den skulle bar det bra, men hvis ikke, måtte vi heise eller senke giret noen tidels mm. Det var Rolls Royce som sjekket om kurven stemte, og det var de som bestemte hvor mye giret eventuelt måtte senkes eller heves.
Det var seks akslinger mellom girene og motorene på hver side. Disse lå rett på fundamentene, så de måtte løftes opp før de kunne legges i lagerene og lagerbukkene. Hver aksling veide ca. 900 kilo, så de ble løftet opp med div. kjettingtaljer, med stropper rundt akslingene og stropper, bulbklyper eller plateklyper på ulike steder over akslingene.
Lagerbukkene og lagerene måtte først åpnes med div. umbrakonøkler, vaskes med whitespirit for å få vekk urenheter fra innpakningen og lignende for å minske motstand i lagrene, og sprayes med powerlube (et middel for at det skulle gli bedre) på ulike steder der det kunne være mulighet for at noe skulle stilles på når lageret var på akslingen.
Akslingene var pakket inn for beskyttelse, men der lagerene skulle på, måtte innpakningen fjernes med kniv, og limet på akslingen måtte vaskes vekk med whitespirit. Det samme ble gjort på endene av akslingene, der de skulle kobles sammen.
Så var det å sette på lagerene. Først skulle innerringen på akslingen, så var det selve rulleelementene, så ytterringen, og tilslutt lagerbukken. Alle delene var delt på tvers, så de ble skrudd sammen med ubrakoskruer, men ikke strammet ennå, for at de kunne stilles fram og tilbake på akslingen dersom det skulle være ønskelig.
Tilsutt satte man i m12 bolter i gjengede hull i bukkene og på runde brikker på fundamentet, på samme måte som med giret, før akslingene ble senket ned med kjettingtaljene, så de hvilte på boltene.
Det var fire bolted per lagerbukk, og to lagerbukker per aksling.
Grunnen til at det ble brukt rullelager, og ikke kulelager, var at fordi vekte per aksling var såpass høy, trengtes det større kontaktflate på alkslingen enn det man ville fått med kulelager. Et kulelager ville rett og slett ikke tålt vekta til akslingene.
Motoren ble også rettet i forhold til akslingene på samme måte.
For å feste både girene, lagerbukkene og motorene ble de skrudd fast med bolter og muttere og støpt fast med et materiale som ikke utvider seg når det blir varmt, slik at ingenting rører på seg når motoren går, og bøyer aksler eller generelt øker effekttapet mellom motorene og propellene. Før det kunne støpes, måtte det forskalles. Dette ble gjort med blekkplater som ble bøyd og klipt til med blekksaks etter behov, og et vitt skumgummiaktig materiale, og sika fleks for å gjøre det tett. Det skulle ikke være noe støp midt under, verken lagerbukker, motorer eller gir. På lagerbukkene ble bare boltene puttet i hullene for å ikke tette igjen hullene, mens på gir og motorer ble det puttet i skumgummirør som ble smurt med vaselin for at de lettere skulle puttes i uten at de ble ødelagt.
Når det var ferdig forskallet, var det å ha i støp, gjøre det ekstra varmt rundt støpingen med varmluft, for at herdingen skulle bli best mulig.
Når det var ferdig herdet, tok vi av forskallingen, og slipte kantene med rettsliper.
Så var det å ta vekk skumgummirørene og ta i bolter og muttere og stramme det til med 500 nm med momentnøkkel.
Tilslutt var det å koble alt sammen, akslinger og girog alt, og stramme til boltene med moment.
HMS: For det meste bare det man alltid har på seg, hørselsvern på slipingen
Kompetansemål:
- planlegge og utføre arbeidsoppdrag i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og prosedyrer
- velge og bruke maskiner og utstyr til å skjære, kutte og sage i tråd med arbeidsoppdrag
- utføre stropping, anhuking, signalgiving og rigging i tråd med gjeldende regelverk
- velge og bruke digitale og analoge måleverktøy i tråd med gjeldende krav til nøyaktighet
- utarbeide rapporter og fylle ut skjemaer i tråd med arbeidsoppgavene
- utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med rutiner og gjeldende regelverk
Kvalitet: Viktig på denne jobben at ting ble gjort ut fra teginger, og innenfor toleransene jeg nevnte tidligere. Videre viktig at ikke akslingene ble ødelagt, ved foreksempel å komme borti den med en sveisepinne eller overdreven tråkking på den.
Vurdering av eget arbeid: Jeg vurderer det til at jobben jeg gjorde var innenfor kvalitetsstandardene og toleransene, og derfor godkjent. Ikke så bra forskalling, i og med at det enkelte steder lakk noe støp ned på gulvet.
.JPG)
.JPG)
.jpeg)